Ja i dag skal jeg bare slappe av og gjøre minst mulig. Litt puslerier i huset blir det vel, men om solen stikker seg frem skal jeg passe på å nyte den litt også 
Jeg har nettopp besvart spørreundersøkelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt så nå er jeg spent på hvilke resultater som kommer tilbake fra min arbeidsplass. Litt grums er det alle steder men alt i alt tror jeg dette er et godt sted å arbeide på.
Storeguttene skal i bursdagsselskap i dag, Trond skal skifte olje på bilen sin og jeg vurderer å stikke bortom på jobben med lillemann og hilse på en god venn som er alene på avdelingen i dag
Sol sol kom igjen, solen er min beste venn…..!
Man sloss for sine barns rettigheter, for at de skal få alt de har krav på.
Hvorfor sloss man ikke mer for sine foreldre? Kommunene sparer penger, de rammer de aller aller svakeste grupper i samfunnet og “vi” finner oss i det…. De uten evne til å formidle, de uten språk, de som ikke kan sloss selv… det er disse som blir kasteballer. Og jeg har ikke annet valg enn å stå å se på, jeg er ikke pårørende, bare en engasjert vernepleier som synes verden er urettferdig. Som ikke kan forstå NÅR man slutter å sloss….
Jeg lover herved å sloss for mine nærmeste så lenge jeg lever og ånder!
I dag har vi tenkt oss på åpen brannstasjon. Gutta gleder seg kjempe kjempe!
HER kan du se nærmeste brannstasjon som er åpen for alle i dag
Det er mange epoker i våre små hjertesteners liv. En overgang er overgangen fra å være hjemme med mamma eller pappa til å begynne i barnehagen. En annen er å begynne på skolen. Vår storegutt begynte på skolen nå i høst.
Til å begynne med var det bare stas. Han løsrev seg fra oss, ville gå deler av veien selv og ville blir møtt utenfor skolen etter dagens slutt. Det hele virket lovende og utviklingen gikk i en rasende fart. Vi bare hang med og lot Sigurd styre tempoet så lenge alt foregikk i trygge rammer.
Denne uken var det helomvendig. Sigurd har satt på bremsene for fullt! Han har gått fra å være supertrygg og stor til å ville være mamma og pappas lille snuppegutt igjen. Han skal følges helt inn på skolen og hentes inne etter skoledagen, det skal koses klemmes og kysses. Helst skal han krype inntil oss, kjenne tryggheten av mamma og pappas favn.
Han tviholder i oss når vi skal levere han, han gråter sårt, sier han vil hjem og at han ikke vil gå på skolen mer. Vi prøver å spørre om noe har skjedd, om det er noe han tenker på og hvorfor han føler som han gjør. Verdens-beste-Kari (assistent på trinnet) tar seg av han på en utmerket måte når han gråter men det er likevel forferdelig å måtte slite seg løs fra en hulkende gutt som nesten er panisk.
Jeg er vernepleier av utdannelse. Kan masse teori om atferdsmønstre og analyse av situasjoner og atferd i sammenheng men her kommer fornuften min til kort. Overfor mine barn er jeg _bare_ mamma, jeg klarer ikke å ikke la meg styre av følelsene mine og hver fiber i kroppen min skriker etter å ta med min lille supergutt hjem igjen. Jeg har en indre kamp hver dag, foruft-følelser…
Så hva gjør man? Hva gjør man når en liten gutt med masse sorgbalast gråter så sårt. Er det fordi han er redd for å miste oss? Er det tanker om dem han har mistet som gjør han så trist? Er det noe vi kan gjøre annerledes om morgenen? Er det våre signaler som gjør han usikker? Er det noe som skjer på skolen som gjør han usikker eller utrygg?
Jeg er på dypt vann, føler nesten at jeg drukner….. Dette er tøft!
I dag er en merkedag!
Oskar har lært seg å gå!!!
Jippi, jippi, jippi, dette er en stor dag!
Størstebror gikk 3 uker før sin 1 årsdag
Mellombror gikk 3 uker etter sin 1 årsdag
Oskar lærte å gå i dag, 10 dager etter sin 1 årsdag :)
Vi heiser flagget for vår flinke lillemann i dag!
Jeg har hanglet, hanglet og hanglet… karret meg på jobb… kommet hjem… sovet… og gått på jobb igjen. Vel i dag streiker kroppen. Jeg måtte ringe jobben og si at i dag blir jeg hjemme. Feberen herjer, nesa er tett, halsen er sår og energi er fremmedord. Åh, jeg synes synd på meg selv! Heldigvis har far i huset pappaperm og er hjemmeværende husfar så om jeg sover på sofaen spiller det ingen rolle. Alt er i sin skjønneste orden.
Håper bare jeg blir frisk til i morgen… skal på jobb igjen!
Darth Vader v.s wife
eller bør jeg hyre disse karene?
Gjør ikke mye nytte for meg her hjemme og er så vidt innom nettet før jeg kubber på sofaen. Men en dag må vel formen stige vel… og daaaa…. daaaa skal jeg gjøre masse husarbeide, vaske klær og skrubbe unger. Jeg skal sparke fotball med størstebror, sykle med mellombror og leke i sandkassa med minibror. Jeg lengter etter å bli frisk fra snørr og tårer og nå skal jeg ha fri noen dager så nå skal den “flinke piken” få lov å hvile 
