…blir dagen ganske rar og oppstykket.
Nu vel, her er min tverke-dag:
Står opp litt før åtte, Sigurd skal være på sommerleiren klokka 9. Sigurd (som er utpreget B og har vanskelig for å sovne om kveldene spesielt på sommerhalvåret) var omtrent umulig å vekke. Resultat; vi fikk dårlig tid, frokosten ble inntatt i hurtig tempo (noe jeg absolutt ikke liker) og Sverre og Oskar måtte finne seg i å sitte i sykkelvognen for vi hadde ikke tid til å vente på at Sverre skulle sykle selv.
Litt hesblesende kom vi da tidsnok til sommerleiren, jeg fulgte S inn og så at dette ble en “feil” morgen for han. Han liker ikke stress og er fortsatt litt sjenert/utilpass om morgenene når jeg leverer. Vel det gikk da på et vis når “sjefen” for sommerleiren tok han med seg inn.
Sykler hjem igjen, Oskar begynner å kjede seg og synes nok heller at sykkelsete på mammas styre er mye morsommere.
Vel hjemme finner jeg mobil, lommebok og….. ingen husnøkkel…! Tenke tenke, hva gjør jeg nå? Og hvor har jeg gjort av nøkkelen. Til slutt står jeg igjen med to alternativer:
1) jeg har mistet den oppe utenfor huset der sommerleiren holder til?
2) jeg har lagt den i sekken til Sigurd ved en feiltagelse?
Begge alternativer medfører at jeg må opp igjen på sommerleiren. Jeg orker ikke drasse med meg de to yndige små, og siden jeg ikke har bil om dagen blir alternativet å ringe Trond som kommer hjem, kjører meg opp dit (nøkkelen lå på gresset utenfor huset der oppe så jeg er VELDIG glad for at vi reiste opp) og så tilbake på jobb.
Vel innenfor døren, skal jeg ta meg deilig kaldt vann, koke meg en kaffekopp og deretter ta meg en deilig dusj. Skrur på vannet…. ingenting skjer… Det har visstnok vært vannlekkasje lenger bort i veien og de må grave. Beskjeden er: vannet kommer tilbake i 15-16-tiden….
Jaja, da var det å få med seg to krabater, gå ned i butikken for å kjøpe vann, fortsatt veldig svett og varm!
Nå sitter jeg altså her, svett og delikat, hører gravemaskiner durer i det fjerne og drømmer om en deilig dusj. Sigurd skal hentes klokka 15 så da blir det enten sykkel eller apostlenes hester igjen. Solen skinner fra nesten skyfri himmen men jeg klarer bare ikke nyte det fullt og helt i dag… alt gikk liksom på tverke og da må bare tverke-dagen gå sin gang så får vi “håp det blir likar i mårra”!
Det positive med dagen er lille-max-mekker som er hjemmehjelpen min om dagen. Sverre kan brukes til nært sagt alt og sier sjelden nei til å rekke ut en hjelpende hånd



































