Britt Heidis blogg

Siden søster viser frem sin vakre vene, kan jo ikke jeg være dårligere…

Hvorfor er det slik på film; (se for dere dette) Mann står med brødskive i hånda, dame kommer bort og drar mannen med seg i hastverk.

Hva gjør Mann da? Jo han kaster brødskiva…

Hvorfor det? Kan man ikke fortsette å holde i brødskiva?

Jeg undres….

Ja det har alltid vært min ønskedrøm… Nå er jeg plutselig i tvil. Høsten er over oss og hagen skal vinterstelles. Trond er langt fra utemenneske eller hageelsker. Han synes det er kaldt hvis det er under 20 pluss og går sjelden lenger enn til garasjen. Så hagen er mitt bord. Det er jeg som klipper gress (Trond har riktig nok gressallergi så han er fritatt fra den biten), det er jeg som klipper hekk og det er jeg som planter, raker, styrer og steller alt ute. Hagen vår er ikke stort større enn ett middels stort frimerke og det er her drømmen min kommer inn. Jeg ser for meg: En vakker sommerdag, solen skinner, forran meg ligger gressplenen. Ikke en bitteliten en, slik vi har i dag, men er GROSSE en. Stor som en fotballbane. Midt på plenen står det ei monster-bjørk og langs huset har vi store flott blomsterbed med kjempe flotte stauder.

VEL, i dag har drømmen min fått en liten “knekk”. Jeg har som sagt begynt å stelle hagen for vinteren. Vårt lille middels-frimerke føltes plutselig som en giganthage og blomsterbedene ser plutselig ut som et store jorder. På jordene ligger brune sommer-gleder flate… de er ikke lenger vakre og de er seige å ta i. ÆSJ! Gresset burde vært klippet før vinteren, men det er heldigvis for sent nå. Lekene til ungene skal ryddes vekk for vinteren og jeg tar meg i å ønske meg større bod mye mer enn stor hage. Hagen vår er i grunnen akkurat passe stor. Gresset klipper seg ikke selv, heller ikke hekken gjør det. Blomsterbedene er også passe store. Og sist men ikke minst; takk og lov for at vi ikke har en kjempe bjørk i hagen, det hadde blitt myyyyyye løv å rake opp det!

Nå har jeg bare igjen å kjøre noen lass med hageavfall opp på GIR, så mye mer enn stor hage, stor gressplen, store blomsterbed og stor bjørk ønsker jeg meg en stor, sterk mann med bil og henger.

Dette er et hint til en som begynner på T og slutter med rond

Det er lørdag morgen, ute er det 2 grader, huffselig, kaldt og grått. Far i huset har avtale klokka 10.15 og er enestemann i senga klokka halv ti. Med 3 barn i huset og utstyret i orden har vi selvfølgelig en babycall/babymonitor. Vår har toveiskommunikasjon. SÅ istedefor å springe trappene for å vekke far har vi glupe hoder funnet ut at vi bruker babycallen på far. ” Pappa, klokka er halv ti nå må du stå opp” . Vi er fulltallige, dagen kan starte  

I dag har jeg gjort noe lurt… Jeg har rett og slett kjøpt “den store ekle boka om matens reise gjennom kroppen” Kort sagt handler den om at alt vi putter inn det øvre hullet må nødvendigvis ut det andre hullet. Guttene synes dette er fornøyelig for nå kan de si bæsj, tiss og promp om og om igjen Og så ler de så hjertlig….

Oppdatering: Ikke lenger på tjukka, ut kom en liten en med tut og i en farlig fart.(Tronds ordtak; mann inn, mann ut!) En- to-tre-svusj så spratt han ut i livet. Faren sto og så på lettere sjokkert og begynte febrilsk å lete etter kamera.. Mor hadde pakket bagen; ergo, far finner ingen ting og rapper den første mobilen han finner og knipser bilde av sin nyfødte sønn.

Oskar er en liten og stille kar. Han skriker sjelden og har begynt å smile og le. Når jeg synger “olle-bolle” ( og det er ikke bolle som i sex-akt men som i bollakinn) så smiler han. Om han smiler fordi moren ser rar ut i ansiktet, om det er sangstemmen min som er til å le av eller om det er fordi olle-bolle-sangen er morsom skal være usagt. Han smiler hvertfall og opplever da at verden, les; mamma, pappa og to stolte brødre, smiler tilbake!

Mellomsten er ikke blitt “dritten i midten” (helsesøsterspråk), men en særdeles bortskjemt midtunge. Han vet å trykke på de rette knappene for at mor og far skal sitte igjen med et hav av dårlig samvittighet og han _vet_ å bruke det. Han har feks. funnet ut at ved å si: “dere trenger ikke meg lenger”, får både moren og faren store tårevåte øyne og springer etter for å rette opp eventuelle feil de måtte ha gjort eller kunne tenkes å gjøre i nærmeste fremtid. Han styrer oss rett og slett!

Katten er fortsatt den samme… hun vandrer ut rett før vi skal legge oss, får beskjed om at da blir hun ute i natt. Men far i huset står alltid opp igjen og slipper inn katten for hun kan jo fryse… Har ikke katter pels mon tro???

Huset er det samme, trenger fortsatt oppussing både her og der, men den tid den sorg… orker ikke nå!

Jeg savner lillesøster og gleder meg til å treffe henne igjen. Hadde jeg vunnet litt penger akkurat nå, hadde de gått til reise til Stavanger!

Så nå er jeg i gang igjen. Måtte jo det siden alle på jobben til Trond har opprettet blogger og jeg har fått streng beskjed om at jeg ikke kan være noe dårligere…