Britt Heidis blogg

Til:

britt-heidi.maehlum.net

Oskar er hjemme fra bhg i dag etter en slitsom natt med falsk krupp. Nå er formen stigende og følgende tema kommer opp:

Oskar: “Mamma, hvem kan jeg ringe?”

Mamma: “Ingen, vi skal ikke ringe nå!”

Oskar: “Men kan jeg ringe Sigurd da?”

Mamma: “Nei, han er på skolen, telefonen hans ligger på benken.”

Oskar: “Men kan jeg ringe Sverre da?”

Mamma: “Nei, han er på skolen, telefonen hans ligger på benken.”

Oskar: (meget frustrert) “Men mamma da, kan jeg ringe VG?”

Haha, nå skal han tipse media om at han ikke får lov å bruke hustelefonen også nå. Hva blir det neste?

I går kveld startet serien “Livet på vent” på tv2. Programmet viser hvordan noen personer sitter rundt om i dette landet og venter på organer. Alternativet er døden.

Jeg har for flere år siden sagt at jeg vil være organdonor dersom noe skulle hende meg og går med donorkort i lommeboken. Slik jeg ser det er det sjelen som lever videre dersom noe skulle hende meg og organene har jeg ikke lenger behov for da. Hvis dette kan redde ett annet liv håper jeg mine pårørende vil sette pris på at en del av meg lever videre.

Dette er ikke noe hyggelig tema, og en stor kontrast til mitt forrige innlegg om babyen i magen men det er et viktig tema og en dag kan det være meg eller en av mine nærmeste som sårt trenger et organ. La oss håpe det ikke skjer, hverken at vi sitter i en posisjon hvor organer må doneres eller at vi trenger et organ selv men for sikkerhetsskyld kan det være lurt å tenke igjennom det.

HER kan man lese mer om organdonasjon. Jeg sier ikke at man skal, dette er et personlig valg, men jeg håper flest mulig vil tenke igjennom og ta stilling til om man kan tenke seg å være organdonor.

Her er hemmeligheten som vi har båret på en stund. Guttebass nummer 4 er ventet 30. Juni i år og vi gleder oss til å møte denne krabaten. Storebrødrene venter også veldig. Dette er stas!

Møt Henrik (som ble hetende Eskil når han kom ut) :

Nytt år, nye muligheter… og koselige ting i vente dette året. Og med sol og boblende lykkefølelse kommer bloggelyst. I blant savner jeg bloggen og tenker at “dette skulle jeg blogget”, eller dette bildet burde jeg vise verden…. men så kommer tankene om at det kanskje er for mye å holde i gang? Jeg synes blogger som oppdateres en gang i halvåret er så kjedelig, og fortsatt tenker jeg at livet skal leves og ikke blogges, MEN så tenker jeg også at det er gøy å se tilbake på dagene og årene som gikk…

Jeg tenker frem og tilbake og opp og ned på dette her… kanskje når jeg nå har skrevet dette innlegget at det løsner og at bloggelysten våkner til live for fullt?

2011 blir tross alt et spennende år for oss her hjemme….

Det er langt mellom innleggene her i bloggen. Jeg har vært inne på tanken om å legge hele bloggen død men det som stopper meg er for det første mannebeinet som tror jeg plutselig får bloggelyst igjen og det faktum at bloggen har fungert som en minidagbok hvor mange av guttas milepæler er dokumentert i tekst og bilder. Så da får heller bloggen få leve litt til så får vi se om lysten til å blogge kommer tilbake.

Inntil videre; livet skal leves, ikke blogges! Ha en forrykende sommer og måtte solen skinne og varme oss etter en kald og strevsom vinter!

På gjensyn!

Jeg er med og konkurrerer om et par tøffe Bellio-tøfler hos Sessan och prinsessan til lillemann:

Tøflene jeg ønsker til lillemann er Bellios, groda (frosk) i brun og grønn:) Lillemann blir 3 år til sommeren, bruker 24 i sko så da får vi håpe vi kan vinne noen tøffe froske-tøfler til han Ønsk oss lykke til, nå skal vi spise kake

I dag er Sigurd hjemme med feber….nakken min er fortsatt stiv og vond og etter legebesøk i går er jeg sykemeldt i to uker til. Skal straks ta en ringerunde til kiropraktorer for å høre om de har tid til meg innen nærmeste ukene. Henvisning til MR på Lillestrøm er sendt så da er det bare å ta livet med ro, tygge tabletter og ikke gjøre noen store krumspring som kan gjøre nakken verre.

Jeg er lei av sykdom nå!

Ja så var det tid igjen. Natt til i går gikk jeg ned for telling. Jeg trodde det var medisinene som fikk magen til å vrenge seg men når så både Sverre og Trond gikk ned for telling i natt skjønte jeg at vi har fått enda et spy-virus i hus. Dette var heldigvis lettere så formen ser ut til å bedre seg for min del nå. Oskar har vært veldig utilpass i natt også, mon tro om også han er kvalm?

Hvordan i alle dager er det mulig å være såååå uheldige? Vi skal jo nyte vinterferien, kose oss sammen noen dager og har rett og slett ingen planer om at det skal _bokstavlig talt_ gå rett  i dass

Innlegget under er fortsatt gjeldende. Oskar har nå hatt ørebetennelse, lungebetennelse og ørebetennelse igjen så penicillinen har det gått hard på nå. Han klarer seg desverre ikke uten og trolig blir han nå henvist videre til øre-nese-hals på sykehuset for utredning.

I tillegg har vi hatt Noro-viruset allesammen. Heldigvis gikk Sverre, Oskar og jeg ned for telling samtidig mens Trond og Sigurd ventet ett døgn. Skrekken er jo at vi skal bli syke allesammen samtidig så ingen er i stand til å ta vare på ungene.

For å toppe det hele har også Sverre og Oskar hatt øyekatarr!

Jeg har vasket klær non-stop i over en uke og nå er jeg endelig i rute igjen… men hva skjer da? Jo da får jeg akutt Torticollis, kink i nakken som forårsaker at jeg har konstante kramper i nakken og hodet lå som limt mot høyre skulder så jeg klarer ikke vri nakken, har null sidesyn, sover dårlig og ble også sykemeldt fra jobb. Stakkars stakkars arbeidsgiver som har ansatt meg. Jeg har jo snart vært mer hjemme enn på jobb den siste måneden og nå blir jeg altså hjemme ut februar med streng beskjed om å ta det rolig, bruke nakkekrage og spise kortison, samt Paralgin forte. Får heller ikke kjøre bil pga de sterke medisinene…. Usj og isj, nå føles det tungt!

“Trøsten” er; kortisonen gjør meg søvnløs så jeg ser episoder med Mercy på Iphone om natten

Nå er det vinterferie-uke fra skolen. Sigurd skal på sfo og de andre to i barnehagen, mandag og tirsdag, deretter tar vi ferie resten av uka og tar en langhelg sammen Håper bare nakken holder så vi kan kose oss og at jeg slipper å spise så mye Paralgin forte siden jeg får ganske vondt i magen av disse medisinene:(

Nå er det vår tur til å blir friske og holde oss friske en god stund fremover!